Gode posttjenester til samme pris for alle.

Vi har gjennom vårt postvesen sikret tilnærmet likt posttilbud til samme pris for alle innbyggere i vårt langstrakte og mangeartede land. Slik trenger det ikke å bli i framtiden.







EU sitt tredje postdirektiv forutsetter at også forsendelse av brevpost under 50 gram skal konkurranseutsettes. Saken er ikke så enkel som mange vil ha det til. Noen avviser saken umiddelbart. Her lukter det EU - og ferdig med den saken. Det er likevel fra fagforeningshold at motstanden er sterkest. Her er det ikke de prinsipielle motforestillingene mot EU som er styrende. Selv om retorikken kan gi inntrykk av en grunnleggende bekymring for dårligere og dyrere posttilbud i distriktene, så er det likevel kampen for egne arbeidsplasser som står i fokus.

Som politikere må vi forholde oss både til EU og til EU - direktiver. Vi har mulighet til å avvise direktivet, men det har også sin pris. Spørsmålet for oss må være om dette i sum vil tjene nasjonen Norge og våre innbyggere. I denne sammenhengen teller både faren for dyrere og dårligere posttilbud i distriktene, og tapet av arbeidsplasser.

Saken er så langt verken behandlet i storting eller regjering. Selv om det også er politikere som har gått ut med bastante meninger om saken, så er det fortsatt mange som er avventende. Det gjelder også regjeringen, som nå har bedt om enda en utredning med tanke på å få klarlagt konsekvensene av direktivet.

Ikke alt omkring direktivet er uklart. Isolert sett vil direktivet føre til en differensiert porto i Norge. Dersom ikke andre tiltak blir iverksatt, må en derfor forvente at en konkurranseutsetting vil medføre en lavere porto i sentrale områder og en høyere porto i distriktene. Dette vil imidlertid Stortinget kunne kompensere for over statsbudsjettet ved at en større eller mindre del av den merkostnaden det vil være med posttjenester i distriktene, kompenseres.

For min egen del, er det her den største bekymringen i forhold til postdirektivet ligger. Ett scenario kan være at vi nå innfører postdirektivet som forventet fra EU innen 2011. I neste omgang får vi et innflytelsesrikt Fremskrittsparti. Der i gården har de stor tro på konkurranseutsetting og på markedskreftenes "usynlige hånd". Dersom de følger samme filosofi også på dette området er det liten grunn til å forvente at de skal bidra til en dekning av ekstrautgifter til postombæring i distriktsnorge over statsbudsjettet.

Fremskrittsparti-makt og postdirketivet er derfor en særdeles uheldig kombinasjon. Dersom dette skulle bli situasjonen, er er det grunn til å tro at innføringen av postdirektivet vil bety slutten for enhetspris på porto. En stemme til KrF vil være en stemme for fortsatt lik brevporto uavhengig av hvor en bor i Norge, og uavhengig av EU sitt tredje postdirektiv.