Mer om rovdyr og natursyn

Lars Johan Berge har den 20. mai et innlegg i både Trønder-Avisa og Namdalsavisa der han stiller seg kritisk til noe av innholdet på ”johannesbloggen.blogspot.com”. (innlegget er tatt inn nedenfor)

Jeg kan et stykke på veg skjønne at Berge ikke uten videre bifaller det jeg har skrevet om rovdyr og naturens egenverdi. Jeg tror likevel ikke motsetningen i syn på naturens egenverdi trenger å være så stor som det Berge gir inntrykk av. Mitt utgangspunkt har vært følgende enkle; at naturen ikke kan ha noen verdi for mennesket uten at menneske finnes. Ut fra en felles kristen tenkning skapte Gud naturen etter sin egen vilje, uavhengig av hva mennesket måtte mene. Med det som utgangspunkt har selvfølgelig naturen sin egenverdi. Den neste slutningen er like selvfølgelig. Det som har verdi for Gud må også ha verdi for oss som mennesker, men det må forutsettes at vi finnes. I den samme bloggen er jeg påpasselig med å understreke menneskets ansvar for å ta vare på naturen. Dette gjelder i forhold til hele skaperveket.
For KrF er selve respekten for alt livet et bærende prinsipp. Vi snakker ikke om nyttig - eller unyttig liv. Livet, og det skapte har sin egen ukrenkelige verdi. Dette gjelder alt fra det ufødte liv i mors mage til fuglerede i skogen. Dette står ikke i motsetning til det jeg skriver i bloggen om at naturens egenverdi bare kan ses i forhold til mennesket.
Mennesket er den eneste moralske skapningen i skaperverket. Dette innebærer et ansvar for å forvalte naturen på en måte som fremmer en bærekraftig utvikling.
Selve menneskets tilstedeværelse betyr inngrep i naturen i en eller annen form. Både Jordbruks- og veidemannskultur er ulike former for biologisk manipulasjon. Dette er selve forutsetningen for menneskets eksistens. Dette forsterker vårt ansvar ytterligere, ikke minst i forhold til resten av menneskeheten og til de som kommer etter oss. Forvalteransvaret innebærer iverksetting av tiltak når utviklingen går i feil retning. I dag er den truede sørsamiske kulturen et eksempel på en situasjon der det må iverksettes tiltak. Det er uakseptabelt at storparten av årskalvene innen reindriftsnæringen går tapt som følge av et stort rovdyrtrykk. Her blir utfordringen å finne løsnninger som gjør at vi både kan ta vare på den sørsamiske kulturen og samtidig sikre at vi har en bærekraftig bestand av de aktuelle rovdyrene. For flere av de aktuelle rovdyr-artene er bestanden i dag større en den trenger å være.

_____________________________________________________________________
Dette skriver Berge i TA og NA den 20 mai om mitt innlegg "Rovdyr eller menneske" som finnes lengre ned på denne bloggen.

En tragedie som
«kristelig» folkeparti

■ KRF OG ROVDYRENE
Johannes Sandstad fra KrF er fylkesråd for miljø i Nord-Trøndelag. Nå har han blogget om sitt syn på natur og rovdyr. Da skulle man kanskje tro at han som KrFpolitiker målbar et kristent natursyn. Men nei. Det han målbærer er intet mindre enn et praktisk-ateistisk natursyn, der natur bare blir råstoff for menneskelig utnyttelse. For hva sier han? Jo, naturen har ingen egenverdi uavhengig at mennesket. Naturen og naturmangfoldet har bare verdi i forhold til mennesket. Dette gjelder ikke minst rovdyrene. Følgelig vil Sandstad helst ikke ha noen rovdyr. Det Sandstad her målbærer er det natursynet som fikk gjennomslag på 1600- og 1700-tallet med filosofene Bacon og Descartes. Særlig Descartes gjennomførte en streng dualisme
mellom sjel og kropp, ånd og materie. Det var sjelen og fornuften som ene og alene hadde verdi og virkelig eksistens. Naturen og materien var bare et verdinøytralt råstoff som mennesket fritt kunne bruke til egne formål. Denne nye filosofien fikk et særlig sterkt rotfeste i de angloamerikanske puritanske og pietistiske miljøene. I USA bidro de kalvinistiske puritanerne til å legitimere og gjennomføre en av historiens mest omfattende og raskeste naturødeleggelser, artsutryddelser og folkemord på urbefolkningen. I Norge finner vi et ideologisk tett slektskap mellom denne tenkningen og pietisten Hans Nielsen Hauge. Via det pietistiske legfolket fikk det sitt nedslag i KrF, der dette sekulære og ødeleggende natursynet ennå den dag i dag målbæres av KrF og Johannes Sandstad. Sandstad tar avstand fra et natursyn som gir naturen egenverdi uavhengig av mennesket. Men det han glemmer er for det første at mennesket er en del av naturen på linje med resten av skaperverket. Og ikke minst glemmer han at det bibelske natursynet er teosentrisk. Det innebærer kort og godt at Gud ikke
skapte naturen til beste for mennesker, men til beste for seg selv. Mennesket er innfelt i naturen og skaperverket, og hele skaperverkets oppgave er å lovprise Skaperen. I dette bibelske natursynet har ikke mennesket fått fribillett til å ta for seg av naturen, forringe den eller forbruke den som verdinøytralt råstoff. I høyden har mennesket en posisjon som forvalter over andre eiendom, nemlig Guds eiendom. Og en tro forvalter tar ikke for seg av lasset eller forringer det. Sandstad og KrF er milevidt unna det som kan kalles et kristen natursyn. Det er KrF’ tragedie som «kristelig» parti at det som målbæres er et slags praktisk-ateistisk natursyn med røtter tilbake til den tiden Gud ble avsatt til fordel for menneskets eneherredømme.
Hadde KrF tatt inn over seg det som er et kristent og bibelsk natursyn, hadde KrF i dag vært Norges mest moderne og oppegående naturvernparti. I stedet har KrF valgt å plassere seg blant de verste utbytterne og ødeleggerne av Guds skaperverk. Etter mitt syn er dette KrFs tragedie som «kristelig» folkeparti.

Lars Johan Berge, Lierne