Sunnhetsprising av mat til gagn for alle.

Det er direkte meningsløst at vi flyter over av billig sukkerholdig, forurensende, og usunn mat, samtidig som vi har god tilgang til sunn mat.












Markedsprising av matvarer bidrar til en svekket folkehelse og sykeliggjøring av en hel befolkning. Det finnes så langt ikke et eneste prisregulerende tiltak for fremme av sunn mat. Mat burde egentlig ikke vært en vare underlagt de samme prismekanismer som andre varer.

Mat burde vært en rettighet for alle mennesker. Slik er det ikke, og tanken om å komme dit kan synes håpløs. Det betyr ikke at vi ikke kan iverksette tiltak som bringer oss i den retningen.

FN sin landbruks- og matvareorganisasjon FAO har definert matvaresikkerhet på denne måten: ”En tilstand der alle mennesker til enhver tid har adgang til sikker og næringsrik mat som gir grunnlag for et sunt og aktivt liv” Dette målet er uoppnåelig uten en form for prisdiskriminering av matvarer.

KrF vil senke avgiftene på sunn mat og øke avgiftene på usunn mat. KrF ønsker et større innslag av kortreist mat. Dette vil være et viktig bidrag i riktig retning. Et mål om 20% kortreist mat innen 2020 er heller ikke realiserbart uten en aktiv bruk av støtteordninger.

Kortreist mat er helsefremmende, den er miljøriktig, den er klimariktig, den er energisparende, den reduserer faren for overførbare sykdommer og resistente bakterier, den høyner matvareberedskapen, den bidrar til flere arbeidsplasser. Sist men ikke minst. Kortreist mat er en kulturbærer og en identitetsskaper.

KrF vil arbeide for å fremme bruken av kortreist mat og etablering av et avgiftssystem som fremmer forbruket av sunn mat på bekostning av usunn mat.

Menneskeverdet under press

Det er valgkamp og alle vil framheve sin egen politikk som den beste for den enkelte og for samfunnet. Det er ingen grunn til å tvile på at alle har gode intensjoner.


Et vesentlig spørsmål for alle velgere bør likevel være hva slags menneskesyn som ligger i bunnen for den politikken som utformes. Det er denne grunnholdningen som avgjør hvilken retning politikken blir dreid i. Det er mye som kan virke likt i den praktiske politikken, selv om grunnverdiene er svært forskjellige. Ikke minst fra arbeiderpartihold fokuseres det på at dette er et verdivalg. Det har de helt rett i, spørsmålet er hvilke verdier vi skal bygge samfunnet på. Den sittende regjeringen har foretatt flere verdivalg der selve menneskeverdet settes på prøve. Det er alvorlig.

Kristelig folkeparti kan aldri kompromisse i saker der menneskeverdet må settes til side. I dette ligger at alle mennesker er like mye verdt, uansett alder eller egenskaper – alle får sin uendelige verdi i kraft av å være menneske. Menneskelivet kan ikke brukes som middel for andre. Ny teknologi gjør det nå mulig å velge bort dem som er litt annerledes. Vi har fått en bioteknologilov som åpner for å skape ufødt menneskeliv bare for å kunne forske på det – og som tillater sykdomstesting av befruktede egg for å kunne sortere bort spirende menneskeliv med ”uønskede” egenskaper. Flere foreslår nå at alle fostre skal sjekkes med ultralyd og blodprøve i 12. uke. Erfaringen fra en slik praksis i Danmark er skremmende: Nå fødes det nesten ikke lenger barn med Downs syndrom. Samfunnet får mindre mangfold. Retten til liv er ikke lenger selvsagt. I Stortinget stemte bare KrF for et forslag om å grunnlovsfeste den viktigste menneskerettigheten av alle, selve retten til liv. Sterke stemmer tar nå til orde for å innføre aktiv dødshjelp i Norge. KrF vil kjempe for menneskeverdet i alle livets faser. Vi vil grunnslovsfeste retten til liv, arbeide mot sortering og vil tilby livshjelp i stedet for dødshjelp.
.

Sagamarsjen og folkehelse

Den 28. august hadde jeg gleden av å åpne årets sagamarsj.

http://www.sagamarsjen.no/







Store begivenheter vil vi ikke gjøre oss ferdige med, vi verner om dem, feirer dem og markerer på ulikt vis.

Sagamarsjen er en slik markering, en markering av en hendelse i vår historie som vi vil minnes og som vi vil holde levende i befolkningen.

Det handler om verdier og det handler om identitet. Alle nordmenn har et forhold til Olav den Hellige og til Stiklestad. Det som skjede her for snart 1 000 år siden var av avgjørende betydning for byggingen av nasjonen Norge.

Marsjen går gjennom det samme området som det Olav og hans menn beveget seg gjennom i julidagene i 1030, men sagamarsjen er også noe mer. Sagamarsjen er Folkehelse i vid betydning.

For Olav den Hellige og hans menn var det nok en utenkelig tanke at turen over Skarstufjellet og nedigjennom Verdalen skulle være særlig helsefremmende, - snarere tvert i mot.

Faren for at dette kunne representere slutten både på helsa og for den del selve livet var nok langt mer framtredende. Slik gikk det jo også. Olav selv, og mange med han måtte bøte med livet.

Men så skjedde det utrolige, slik det noen ganger gjør. Det som så ut som et nederlag, det ble vendt til noe annet. Til noe godt, noe nytt og verdifullt.

Selve tenkningen fikk en ny retning. Blodhevn, drap og vold var ikke lenger den selvfølgelige løsningen på store og små konflikter. Den gamle hevntenkningen måtte vike for den kristne tenkningen om nestekjærlighet, tilgivelse og omsorg.

Menneskeverdet fikk en ny dimensjon.

Per Sivles kjente verselinjer om merkesmannen Tord Foleson, som også falt i slaget, sier dette på en malerisk og fin måte: “Og det er det store og det er det glupe at merke det stend om mannen han stupe”.

Det har snart gått 1000 år siden denne hendelsen, men korsmerket med sine realiteter og som selve symbolet for kristen tenkning, det står der fortsatt.

Det merket som Tord Foleson med stor viljestyrke, og sine siste krefter plantet i jorda her på Stiklestad handler også om å ta ansvar for våre egne og hverandres liv. I denne sammenhengen gjør merkesmannen Tord Foleson og Sagamarsjen felles sak. Mottoet for Sagamarsjen er Vilje til Helse.

Viljen alene kan ikke sikre oss en god helse, men det er av svært stor betydning hvordan vi velger å leve våre liv, og det er i stor grad en viljessak.

Tord Folesons viljestyrke kunne ikke berge hans eget liv, men han plantet et merke som viste en ny og livgivende retning for en hel nasjon.

Vilje til helse handler om å gjøre de gode valg i livet.

Våre største helsemessige utfordringer gjelder det vi kaller livsstils-sykdommer. Et av de viktigste tiltakene I denne sammenhengen er nettopp fysisk aktivitet.

En annen viktig dimensjon er de gode sosiale relasjoner.

Sagamarsjen bidrar til begge deler.

Det er derfor en stor glede for meg å kunne ønske dere alle en riktig god tur.

La Tord Folesons merke få prege både turen og livet. Ta vare på hverandre, vis omsorg, vær gode medvandrere både her under Sagamarsjen og ellers i livet.

God sagamarsj 2009 !!

Gode posttjenester til samme pris for alle.

Vi har gjennom vårt postvesen sikret tilnærmet likt posttilbud til samme pris for alle innbyggere i vårt langstrakte og mangeartede land. Slik trenger det ikke å bli i framtiden.







EU sitt tredje postdirektiv forutsetter at også forsendelse av brevpost under 50 gram skal konkurranseutsettes. Saken er ikke så enkel som mange vil ha det til. Noen avviser saken umiddelbart. Her lukter det EU - og ferdig med den saken. Det er likevel fra fagforeningshold at motstanden er sterkest. Her er det ikke de prinsipielle motforestillingene mot EU som er styrende. Selv om retorikken kan gi inntrykk av en grunnleggende bekymring for dårligere og dyrere posttilbud i distriktene, så er det likevel kampen for egne arbeidsplasser som står i fokus.

Som politikere må vi forholde oss både til EU og til EU - direktiver. Vi har mulighet til å avvise direktivet, men det har også sin pris. Spørsmålet for oss må være om dette i sum vil tjene nasjonen Norge og våre innbyggere. I denne sammenhengen teller både faren for dyrere og dårligere posttilbud i distriktene, og tapet av arbeidsplasser.

Saken er så langt verken behandlet i storting eller regjering. Selv om det også er politikere som har gått ut med bastante meninger om saken, så er det fortsatt mange som er avventende. Det gjelder også regjeringen, som nå har bedt om enda en utredning med tanke på å få klarlagt konsekvensene av direktivet.

Ikke alt omkring direktivet er uklart. Isolert sett vil direktivet føre til en differensiert porto i Norge. Dersom ikke andre tiltak blir iverksatt, må en derfor forvente at en konkurranseutsetting vil medføre en lavere porto i sentrale områder og en høyere porto i distriktene. Dette vil imidlertid Stortinget kunne kompensere for over statsbudsjettet ved at en større eller mindre del av den merkostnaden det vil være med posttjenester i distriktene, kompenseres.

For min egen del, er det her den største bekymringen i forhold til postdirektivet ligger. Ett scenario kan være at vi nå innfører postdirektivet som forventet fra EU innen 2011. I neste omgang får vi et innflytelsesrikt Fremskrittsparti. Der i gården har de stor tro på konkurranseutsetting og på markedskreftenes "usynlige hånd". Dersom de følger samme filosofi også på dette området er det liten grunn til å forvente at de skal bidra til en dekning av ekstrautgifter til postombæring i distriktsnorge over statsbudsjettet.

Fremskrittsparti-makt og postdirketivet er derfor en særdeles uheldig kombinasjon. Dersom dette skulle bli situasjonen, er er det grunn til å tro at innføringen av postdirektivet vil bety slutten for enhetspris på porto. En stemme til KrF vil være en stemme for fortsatt lik brevporto uavhengig av hvor en bor i Norge, og uavhengig av EU sitt tredje postdirektiv.

Ja til et levende landbruk

Landbruk er uten sammenligning den viktigste næringen i Nord Trøndelag. Her produseres 10% av de norske landbruksvarene, mens bare i underkant av 3% av den norske befolkningen bor her.




Selv om det også er en folkeforflytning inn mot befolkningssentrene i Nord Trøndelag, så er det fortsatt landsbygdsbefolkningen som preger bosettingsmønsteret i fylket vårt. Rammevilkårene for landbruket er derfor svært viktig både for bosetting, og sysselsetting. KrF vil sikre bønder mulighet for et innteksnivå på linje med andre yrkesgrupper.

Økonomiutviklingen i landbruket viser at det er særlig melkeproduksjonen som trenger et løft for å få lønnsomheten opp på et nivå som stimulerer investeringslysten både på enkeltbruk og for ulike samarbeidsmodeller. KrF vil endre avskrivingsreglene slik at det blir med lønnsomt å investere i landbruket. Det må åpnes for større vektlegging arealtilskudd for å holde kulturlandskapet åpent og samtidig bedre driftsgrunnlaget også for mindre bruk.

Namdalsbøndene har i stor grad de samme driftsulempene som bøndene lenger nord i landet. KrF mener derfor at bøndene i Namdalen må få de samme vilkår som den nordlige landsdelen, slik det også er gjort når det gjelder kommuneøkonomien.

KrF har alltid ført en offensiv landbrukspolitikk, der hensynet til økonomi og bosetting har vært sentralt. Et sterkt KrF er en garanti for en offensiv landbrukspolitikk!

Jordvernet og Soria Moria

Jorda er en livsviktig ressurs. Jorda er også en ikke fornybar ressurs som vi har svært lite av. Den må forvaltes på en fornuftig måte.




Uten en langsiktig tenkning, kommer jordvernet dårlig ut. De rødgrønne tenkte også langsiktig så lenge de var på Soria Moria. Når hverdagen kom og de kortsiktige behovene meldte seg, ble det ikke mye å se til den halveringen i omdisponering av dyrka jord som ble lovet. Det hjelper lite med gode mål, når omdisponeringen av dyrkajord fortsetter i minst like stort omfang som tidligere. Under denne regjeringen har nedbyggingen nådd nye høyder. I oppgavene fra SSB for 2008 mangler fortsatt tall fra 46 kommuner. Til tross for dette, har tallene passert tallene for 2007. Så langt er det omdisponert 1 100 mål mer enn i 2007, og 2400 mål mer enn i 2006. I stedet for den halveringen regjeringen hadde som målsetting, har vi fått en økning på nesten 17% på to år. Til nå er det registrert en omdisponering av 16 500 daa for 2008. Til sammenligning er det samlede dyrkede arealet på Frosta ca 23 000 daa. Dette er en skremmende utvikling.

Omdisponeringen skjer i all hovedsak til nye veier og til bolig- og næringsformål. Dette er nødvendige og prisverdige formål, men trenger vi å bygge ned dyrkajord for å løse disse behovene? Bare ca 3% av landarealet i Norge er dyrkajord, det skulle derfor være rikelig med alternativer til utbyggingsformål. Til tross for dette velges det i stor grad å bygge ut på høyproduktiv matjord. Forklaringen er enkel. Dette er ofte det billigste alternativet. I alle fall når den kortsiktige tenkningen får råde.

Av de ca 3% dyrkajord er det ca 1/3, (dvs. 1%), som er egnet til matkornproduksjon. Det er denne siste prosenten det går hardest ut over, og hvor store deler legges under asfalt og betong. Her har ikke dagens regjering levert som lovet, og dette kan ikke fortsette.

Det nytter ikke å skylde på kommunal slepphendthet i reguleringssaker. Dette er ikke annerledes nå enn da Soria Moria-erklæringen ble forfattet.

For Kristelig Folkeparti er vern av livet en bærebjelke, dette innebærer også vern om selve livsgrunnlaget. Jordvernet er en selvfølgelig del av dette. Kristelig Folkeparti vil derfor være en pådriver for å ta vare på den dyrkajorda vi har, og så langt det er mulig unngå ytterligere omdisponering av dyrka jord.

Tafatt på fornybar energi.

Norge er en sinke i utnytting av alternativ energi.

Norge bør også ha de beste forutsetninger for utvikling av vindkraftteknologi, men det forutsetter en offensiv politikk på området. Det har vi ikke.




Vi har Europas beste forutsetninger for produksjon av vindkraft, men er dårligst i klassen på utnyttelse. Den sittende regjering har ikke tatt vindkraftutbygging på alvor. I Tyskland produseres 100 ganger mer vindkraft enn i Norge, og lille Danmark produserer 10 ganger mer. Stortinget vedtok for 10 år siden en målsetting om 3 TWH årlig vindkraftproduksjon innen 2010. I dag produserer vi ca 1 TWH, mer vil det heller ikke bli uten en helt annen politikk på området.

Både kraftproduksjon og kraftdistribusjon er markedsstyrt. Det betyr at det verken blir produsert eller “transportert” strøm uten at det lønner seg. Selv om vi har et enormt globalt behov for ren og fornybar energi, så har vi så mye “billig” vannkraft i Norge, at det må vedtas ordninger som gir vindkraft og produksjon av annen fornybare energi økonomiske fordeler.

De grønne sertifikatene er en slik ordning som vil gjøre det lønnsomt å produsere fornybar energi, selv om produksjonskostnadene er høyere enn for vannkraft. Bondevik II - regjeringen var godt i gang med opprettelsen av ordninger for et sertifikatmarked. Regjeringen Stoltenberg skrinla hele prosjektet i 2006. Siden da er det uttalt mange store og gode intensjoner både for vindkraft og for bioenergi, men ingenting har skjedd. Dette til tross for økende alvor i klimakrisen, og til tross for klimaforliket i Stortinget i 2008.

Vindmølleparken på Ytre Vikna har fått konsesjon men kommer ikke i gang på grunn av for høye tilkoplingskostnader. I Verdal har vi et industrimiljø med betydelig kompetanse innen vindmølleteknologi. Dette gjelder først og fremst Scanwind og Aker Solutions . På samme måte som for selve strømmen, må det også være et marked for denne teknologien. Selv om et hjemmemarket ikke alltid er en forutsetning, så er det i all fall en stor styrke. Hvor ellers i verden skulle det ligge bedre til rette for utvikling av vindkraft-teknologi enn i Norge? På denne bakgrunnen blir det direkte merkelig når det fra regjeringspartiene snakkes om våre store muligheter innen vindkraft-teknologi, og de samme partiene i regjering sørger for at hjemmemarkedet for denne teknologien ikke finnes. Når Scanwind, som den eneste norske vindmølleprodusenten, for noen dager siden havnet på amerikanske hender, har det en direkte sammenheng med regjeringens politikk, og fraværet av et hjemmemarked for vindmøller. Vi trenger en ny regjering med KrF på laget for å få ny satsing på vindkraft og alternativ energi.